Indikatoren viser differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter i prosent av driftsinntektene. Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men blir eliminert før regnskapsmessig resultat fastsettes. I indikatoren brutto driftsresultat gir imidlertid avskrivningene resultateffekt, og kan følgelig brukes for sammenligning med det resultatorienterte regnskapssystem, som primært brukes i privat næringsliv.
Brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene = ((brutto driftsinntekter - brutto driftsutgifter) / driftsinntektene) * 100.
Teller = brutto driftsinntekter er kontoklasse 1, alle funksjoner, artene ((600..895)-690-790). Brutto driftsutgifter er kontoklasse 1, alle funksjoner, artene (((010..480)+590)-690-790). Data hentet fra kommuneregnskapet.
Nevner = driftsinntektene er kontoklasse 1, alle funksjoner, artene ((600..895)-690-790). Data hentet fra kommuneregnskapet.
Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag og netto tap/gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk.
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene= ((brutto driftsresultat + resultat eksterne finansieringstransaksjoner + motpost avskrivninger) / driftsinntektene) * 100.
Teller = brutto driftsresultat er kontoklasse 1, alle funksjoner, artene ((600..895)-690-790) - (((010..480)+590)-690-790). Resultat eksterne finansieringstransaksjoner er kontoklasse 1, alle funksjoner, artene (900+905+909+920)-(500+509+510+520). Motpost avskrivinger er kontoklasse 1, funksjon 860, art 990. Data hentet fra kommuneregnskapet.
Nevner = driftsinntektene er kontoklasse 1, alle funksjoner, artene ((600..895)-690-790). Data hentet fra kommuneregnskapet.
Indikatoren viser langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser langsiktig gjeldsbelastning i forhold til disse. Lån beregnet for videreformidling til andre instanser/innbyggere, såkalte formidlingsutlån, inngår også i indikatoren.Pensjonsforpliktelser inngår fra og med regnskapsåret 2002. Langsiktige lån har normalt lengre løpetid enn ett år.
Langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene = (langsiktig gjeld / driftsinntektene) * 100.
Teller = langsiktig gjeld er kontoklasse 2, kapittel (40..45), alle sektorer. Data hentet fra kommunens balanseregnskap.
Nevner = driftsinntektene er kontoklasse 1, alle funksjoner, artene ((600..895)-690-790). Data hentet fra kommuneregnskapet.
Indikatoren viser arbeidskapital i prosent av driftsinntektene. Arbeidskapital defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller.
Arbeidskapital i prosent av driftsinntektene = ((omløpsmidler - kortsiktig gjeld) / driftsinntektene) * 100.
Teller = omløpsmidler er kontoklasse 2, kapittel (10..19), alle sektorer. Kortsiktig gjeld er kontoklasse 2, kapittel (31..39), alle sektorer. Data hentet fra kommunens balanseregnskap.
Nevner = driftsinntektene er kontoklasse 1, alle funksjoner, artene ((600..895)-690-790). Data hentet fra kommuneregnskapet.
Indikatoren viser kommunens frie inntekter i kroner per innbygger. Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter.
Kommunens frie inntekter i kroner per innbygger = (kommunens frie inntekter / antall innbyggere pr. 31.12.) * 1000. Brøk multiplisert med 1000 gir tall i hele kroner.
Teller = skatt på inntekt og formue er kontoklasse 1, funksjon 800, artene 870+877. Rammetilskudd er kontoklasse 1, funksjon 840, art 800. Data hentet fra kommuneregnskapet.
Nevner = antall innbyggere i kommunen per 31.12. Data hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.
Semmenlignbare frie inntekter pr innbygger brukes når to eller flere kommuner sammenlignes. Samenignbare fire inntekter skiller seg fra fire inntekter ved at det taes hensyn til at kommuner har uliky tjenestebehov fordi beforlkningssammensetningen er forsjellig of fordi noen kommuner er rikere enn andre fordi inntektene er høyere på grunn av skatter og inntekter fra andre kilder feks kraftsproduksjon. Mange kommuner har inntekter pr innbygger som er opp til 10% lavere enn andre kommuner, men andre kan ha inntekter som er opptil 20 % høyere enn gjennomsnittskommunen. Tjenestebehovet varierer også. Noen kommuner har 30% ferrre barn enn andre og noen kan 30% eldre befolkning enn andre. For at det skal være mulig å sammenligne hvordan effektive kommunene drives eller hvor retferdig de prioritere pengebruken mellom på de kommunele tjenestene, må vi korrigere for disse forskjellene i kommunenes inntekter og tjenetebehov.
Tilbake...Indikatoren viser netto lånegjeld i kroner per innbygger. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet.
Netto lånegjeld i kroner per innbygger = (netto lånegjeld / antall innbyggere pr. 31.12.)* 1000 Brøk multiplisert med 1000 gir kroner per innbygger.
Teller = langsiktig gjeld er kontoklasse 2, kapittel (41..49), alle sektorer. Totale utlån er kontoklasse 2, kapittel 22, alle sektorer. Ubrukte lånemidler er kontoklasse 2, kapittel 29100, alle sektorer. Data hentet fra fylkeskommunens balanseregnskap.
Nevner = antall innbyggere i kommunen per 31.12. Data hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.
Netto driftsutgifter til funksjon 201, 211 og 221 per innbygger 1-5 år i kroner= (Netto driftsutgifter til barnehagesektoren)/(Antall innbyggere 1-5 år)*1000.
Teller = Netto driftsutgifter kontoklasse 1, artene (010-480) + 590 - [artene (600-895) - art 728], funksjonene 201, 211 og 221. Data er hentet fra kommuneregnskapet i 1000 kr.
Nevner = Antall innbyggere 1-5 år. Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.
Indikatoren viser netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6- 15 år, etter at tilskudd fra staten og eventuelle andre direkte inntekter er trukket fra.
Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6-15 år = (Netto driftsutgifter til grunnskolesektor)/(Antall innbyggere 6-15 år)* 1000
Teller = Netto driftsutgifter (kontoklasse 1, artene (010- 480)+ 590 - artene (600- 895) - art 728), funksjon 202, 214, 215, 222, 223.
Data til teller er hentet fra kommuneregnskapet
Nevner = Antall innbyggere 6- 15 år per 31.12. rapporteringsåret.
Data til nevner er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.
Indikatoren viser netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i kroner pr. innbygger.
Netto driftsutgifter til funksjonene 232 Forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste, 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial og 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering, omfatter driftsutgiftene inkludert avskrivninger, minus driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed prioritering av disse inntektene til kommunehelsetjenesten.
Netto driftsutgifter pr. innbygger = (Netto driftsutgifter, funksjon 232, 233 og 241/folkemengde i alt)* 1000
Teller = Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten er kontoklasse 1, funksjonene 232, 233 og 241, artene(010..480)+ 590 - [(600..895)-728]).. Data er hentet fra kommuneregnskapet i 1000 kroner.
Nevner = Innbyggere er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk
Indikatoren viser driftsutgiftene til pleie og omsorg inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene som bla. inneholder øremerkede tilskudd og ev. andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Indikatoren viser dermed også prioritering av kommunens frie inntekter
Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten=(Netto driftsutgifter pr innbygger, pleie og omsorg/innbyggere i alt)*1000
Teller= Netto driftsutgifter(kontoklasse 1, artene(010-480)+590-artene[(600-895)-728]. Funksjonene 234,253,254,261,262. Dataene er hentet fra kommuneregnskapet i 1000 kroner.
Nevner= innbyggere totalt i kommunen, hentet fra SSBs befolkningsstatistikk
Fra 2002 inngår ikke funksjon 262 (botilbud utenfor institusjon) i beregningene. F. 262 er nå en del av f. 265 (kommunalt disponerte boliger).
Netto driftsutgifter til sosialtjenesten i kroner per innbygger 20 - 66 år.
Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, 243 Tilbud til personer med rusproblemer og 281 Økonomisk sosialhjelp), viser driftsutgifter inkludert avskrivninger etter at driftsinntekter (inneholder bl.a. øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter) er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv.
Netto driftsutgifter i kroner per innbygger 20-66 år = (netto driftsutgifter / antall innbyggere 20-66 år pr. 31.12.) * 1000. Brøk multiplisert med 1000 gir tall i hele kroner.
Teller = Kontoklasse 1, artene (010...480) + arten 590 - artene[(600...895)-728], for funksjonene (242,243,281). Dataene er hentet fra kommuneregnskapet i 1000 kroner.
Nevner = Antall innbyggere i kommunen pr. 31.12. Dataene er hentet fra Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk.
Indikatoren viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene.
Teller = Netto driftsutgifter (kontoklasse 1. artene (010- -480) +590 - artene [artene (600-895) - art 728]).Funksjonene 244 Barneverntjeneste, 251 Barneverntiltak i familien og 252 Barneverntiltak utenfor familien. Data hentet fra kommuneregnskapet i 1 000 kroner. Teller multiplisert med 1 000 gir indikator i kroner.
Nevner = alle innbyggere 0-17 år hentet fra SSBs befolkningsstatistikk
Indikatoren viser de nettoutgiftene som er direkte relatert til administrasjon, administrasjonslokaler og politisk styring/kontroll.
Utgifter og inntekter knyttet til premieavvik og fellesutgifter er ikke med i denne indikatoren.
Netto driftsutgifter for administrasjon og styring, i kroner per innbygger = (netto driftsutgifter for funksjonene 100 Politisk styring og kontrollorganer, 110 Kontroll og revisjon, 120 Administrasjon, 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen og 130 Administrasjonslokaler / antall innbyggere per 31.12.) * 1000. Brøk multiplisert med 1000 gir tall i hele kroner.
Teller = netto driftsutgifter for funksjonene 100 Politisk styring og kontrollorganer, 120 Administrasjon og 130 Administrasjonslokaler er kontoklasse 1, funksjonene 100,110,120,121,130, artene (010..480)+590 -[(600..895)-728]. Data hentet fra kommuneregnskapet.
Nevner = antall innbyggere i kommunen per 31.12. Data hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.
Andel barn 1-5 år med barnehageplass = (Antall barn 1-5 år i barnehage)/(antall innbyggere 1-5 år)*100
Teller = Antall barn 1- 5 år med plass i kommunale, fylkeskommunale, statlige og private barnehager med statstilskudd. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Data hentes fra "Årsmelding for barnehager per 15.12." som rapporteres via BASIL.
Nevner = Antall innbyggere 1-5 år. Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.
Indikatoren viser andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning.
Antall elever som får spesialundervisning i forhold til alle elever i ordinær grunnskole = (Antall elever som får spesialundervisning) / (Antall elever i ordinær grunnskoler) *100.
Teller = Antall elever som får spesialundervisning, kommunale og private, (GSI, felt d318)
Nevner = Antall elever i kommunale grunnskoler, kommunale og private, (GSI, felt d57)
Indikatoren viser legedekningen (både kommunalt ansatte og privatpraktiserende) til 232 (forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste), 233 (forebyggende arbeid, helse og sosial), 241 (diagnose, behandling, rehabilitering, 253 (pleie i institusjon)og 120 (administrasjon) målt i antall beregnede årsverk i forhold til antall innbyggere. Årsverk beregnes på basis av avtalte timeverk i en representativ uke ved utgangen av året. F253 ble inkludert f.o.m. 2004.
Legeårsverk pr 10000 innbyggere=(Årsverk av leger til funksjon 232, 233, 241, 253 og 120/ Antall innbygger pr 31.12)*10 000
Teller= Årsverk av leger er beregnet som på grunnlag av avtalte timeverk for en representativ uke ved slutten av året dividert med normalarbeidsuken 37, 5. Dette gir antall ukeverk i normalarbeidsuke som igjen settes lik et årsverk. Funksjon 232, 233, 241, 253 og 120. Data er hentet fra skjema 1, "Personell og virksomhet i kommunehelsetjenesten" punkt 1-2
Nevner= Innbyggere i aldersgruppen er hentet fra SSB"s befolkningsstatistikk
Teller multiplisert med 10 000 gir indikator pr. 10 000 innbyggere
Indikatoren viser dekning av fysioterapeuter til funksjonene 232 (forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste), 233 (forebyggende arbeid, helse og sosial), 241 (diagnose, behandling, rehabilitering), 253 (pleie i institusjon) og 120 (administrasjon) målt i antall beregnede årsverk pr.10 000 innbyggere. Årsverk beregnes på basis av avtalte timeverk i en representativ uke ved utgangen av året. F.o.m. 2004 er f253 inkludert.
Årsverk av fysioterapeuter pr 10 000 innbyggere=(Årsverk av fysioterapeuter til funksjon 232, 233, 241, 253 og 120/ Antall innbyggere pr. 31.12)* 10 000
Teller=Årsverk av fysioterapeuter er beregnet på grunnlag av avtalte timeverk for en representativ uke ved slutten av året dividert med normalarbeidsuken 36. Dette gir antall ukeverk i normalarbeidsuke som igjen settes lik et årsverk. Funksjon 232, 233, 241, 253 og 120. Data er hentet fra skjema 1, "Personell og virksomhet i kommunehelsetjenesten" punkt 2- 2
Nevner=Innbyggere er hentet fra SSB"s befolkningsstatistikk
Teller multiplisert med 10 000 gir indikator pr. 10 000 innbyggere
Indikatoren viser hjemmetjenestemottakerne som var over 67 år ved utgangen av året i prosent av det totale antall hjemmetjenestemottakere på samme tidspunkt. Indikatoren tar ikke hensyn til hvilke tjenester disse mottakerne får eller hvor lenge de har fått tjenester.
Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år= (Mottakere av hjemmetjenester over 67 år / Mottakere av hjemmetjenester i alt)*100
Teller= summen av mottakere av hjemmetjenester i aldersgruppene 67-74,75-79, 80-84, 85-89 og 90 år og over. Data er hentet fra skjema 6, pkt 5a
Nevner= Summen av alle mottakere av hjemmetjenester, alle aldersgrupper. Data er hentet fra skjema 6 pkt 5a.
Definisjon av indikatoren:
Andel plasser i enerom i institusjon for eldre og funksjonshemmede
Begrepsavklaringer
Institusjon:
Sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie regulert etter lov om helsetjenesten i kommunene, jfr. §1-3, annet ledd, pkt.6, samt aldershjem, regulert etter lov om sosiale tjenester, jfr. § 4-2, pkt.d. Unntatt fra institusjonsbegrepet i denne sammenheng er rene avlastningsbolige/-institusjoner for funksjonshemmede og barneboliger.
Institusjoner inkluderes uavhengig av om det er kommunal eller privat eierform og drift, så lenge de er en del av det kommunale tilbudet.
Enerom:
Med enerom menes rom dimensjonert for én person
Langtidsopphold:
Med langtidsopphold menes vedtak om varig opphold med adresseendring.
Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner=
(("Rom for en beboer i institusjoner")/("Plasser i institusjon lokalisert i kommunen"))*100
Teller=Rom for en beboer. Data hentet fra skjema 5 pkt 4.
Nevner=Plasser i alt. Data hentet fra skjema 5 pkt 2. Evt. statlige plasser er inkludert.
Plasser i avlastningsinstitusjoner og barneboliger er ikke tatt med.
Det er ikke korrigert for eventuelle utleieplasser over kommunegrensen.
Indikatoren viser dekningsgraden i institusjoner for personer 80 år og over i prosent av tilsvarende aldersgruppe i befolkningen. Det tas ikke hensyn til om beboeren er innbygger i kommunen eller ikke. Dekningsgraden vil dermed kunne vise et for høyt tall i kommuner som selger plasser til andre kommuner.
Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon=(Beboere på institusjon 80 år og over /innbyggere 80 år og over)*100
Teller=Personer i aldersgruppene 80-84,85-89 og 90 år og over som er registrert som beboere på institusjon pr 31.12. Data er hentet fra skjema 5, pkt 6 tom. 2006-årgangen, fom. 2007 fra IPLOS.
Nevner=Innbyggere 80 år og over. Data hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.
Sosialhjelpsmottakere i prosent av innbyggere 20-66 år.
Andel sosialhjelpsmottakere 20-66 år i forhold til innbygger 20-66 år = (sosialhjelpsmottakere 20-66 år / innbyggere 20-66 år pr. 31.12.) * 100.
Teller = sosialhjelpsmottakere 20-66 år i rapporteringsåret. Dataene er hentet fra skjema 11 Registreringsskjema for sosialhjelp.
Nevner = innbyggere 20-66 år i kommunen pr. 31.12 i rapporteringsåret. Dataene er hentet fra Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk.
Teller: Barn med hjelpetiltak eller omsorgstiltak i løpet av året
Nevner: Antall innbyggere 0-17 år hentet fra SSBs befolkningsstatistikk
Teller er multiplisert med 100 for å gi tallet i prosent.
Opplysningene om gangveier/turstier omfatter turstier/løyper tilrettelagt for sommerbruk og hentes fra skjema 20, del E. Sykkel-/gangveier hentes fra skjema 24, del 3.
Tilbake...Indikatoren viser antall kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere.
Antall kommunale boliger per 1000 innbyggere=(totalt antall kommunalt disponerte boliger / innbyggere i alt) * 1000
Teller= totalt antall kommunalt disponerte boliger per 31.12. Data hentet fra skjema 13, punkt 2.
Nevner= antall innbyggere totalt i kommunen per 31.12. Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.
Antall årsverk til funksjon 338 (Forebygging av branner og andre ulykker) og funksjon 339 (Beredskap mot branner og andre ulykker) pr. 1000 innbyggere 31/12.
Tilbake...Korrigerte brutto driftsutgifter pr. kommunal bruker i kroner, barnehager = (Korrigerte driftsutgifter til funksjon 201+211+221) / (antall barn med barnehageplass i kommunale barnehager)*1000
Teller = Korrigerte brutto driftsutgifter (kontoklasse 1, artene (010- 290) + 429 + 590 - artene (690, 710, 729, 790), funksjonene 201, 211 og 221. Data er hentet fra kommuneregnskapet i 1000 kr
Nevner = Antall barn i kommunale familie- og vanlige barnehager. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Data hentes fra "Årsmelding for barnehager per 15.12." som rapporteres via BASIL.
Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss, per elev. Indikatoren viser kommunens egen tjenesteproduksjon.
Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss , per elev = (Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss)/Antall elever i kommunale grunnskoler, vektet)*1000
Teller = Korrigerte brutto driftsutgifter (kontoklasse 1, artene [(010-290)+429 +590-(690,710,729,790)], funksjon 202, 222, 223
Data hentet fra kommuneregnskapet
Nevner = Antall elever i ordinære kommunale grunnskoler, (GSI, felt d57)
Pga. at elevtallet er registrert per 01.10. for skoleåret, er elevtallet i indikatoren justert til å samsvare med regnskapsåret i forholdet 7/12 for elevtallet i fjor og 5/12 for elevtallet i år.
Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet elevtimer/lærertimer.Også kalt gruppestørrelse 1.
(Elevtimer, ungdomstrinn)/(Lærertimer minus morsmål og finsk, ungdomstrinn)
Indikatorene for undervisningsgruppestørrelse er basert på forholdet mellom elevtimer og lærertimer.
Teller=Elevtimer. Elevtimer er det samlede antall timer elevene har krav på etter den forskriftsfestet fag- og timefordeling, herunder eventuelle kommunale tillegget til nasjonal norm. Elevtimene beregnes med GSI-data fra ramme A, ved å multiplisere antall elever med timetallet for hvert trinn, og deretter summere opp til kommunenivå
Nevner=Lærertimer. Lærertimer er det samlede antall timer lærerne underviser. Lærertimene beregnes ved å summere opp lærertimer fra ramme B i GSI. Inkluderer alle lærertimer unntatt finsk og mormålsundervisning, dvs. ordinære lærertimer, samt individuelt tildelte timer til spesialundervisning, samisk, tospråklig fagopplæring, norsk som andrespråk og tegnspråk.
Utgangspunktet for indikatorene er at man får et inntrykk av størrelsen på undervisningsgruppene i skolen ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Selv om antall elever i en gitt undervisningssituasjon vil variere innenfor den enkelte skole og det enkelte årstrinn, gir indikatorene et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Indikatorene er således mer valide som mål på lærertetthet enn den tidligere brukte indikatoren for gjennomsnittlig klassestørrelse.
Indikatoren viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. pr hjemmetjenestebruker. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved den aktuelle tjenesten.
Korrigerte brutto driftsutgifter funksjon 254 "Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet" pr. mottaker av hjemmetjenester overfor hjemmeboende= (Korrigerte brutto driftsutgifter funksjon 254 / mottakere av hjemmetjenester)*1000
Teller=Korrigerte brutto driftsutgifter kontoklasse 1, artene(010-290)+art429+art590-art690- art710-art729-art790. Funksjon 254.
Data hentet fra kommuneregnskapet i 1000 kroner
Nevner= Mottakere av hjemmetjenester pr 31.12 Data hentet fra pkt 5a i skjema 6 tom. 2006-årgangen. Fom. 2007 er kilden IPLOS, og da også inkl. avlastning utenfor inst. og omsorgslønn, i tillegg til hjemmesykepleie, praktisk bistand og brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Inkluderer både private og kommunale mottakere.
Teller mulitplisert med 1000 gir indikator i kroner.
Indikatoren viser driftsutgifter i kr., inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon korrigert for viderefordeling av utgifter/internkjøp pr plass registrert ved utgangen av året i institusjoner med kommunal eier, ekls. kommunale evt. foretak og IKS. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved tjenesten.
Korrigerte brutto driftsutgifter pr. plass i kommunale institusjoner=(Korrigerte brutto driftsutgifter,funksjon 253+261/plasser i kommunale institusjoner)*1000.
("Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon")
/("Kommunale plasser i institusjon i alt")
)*1000
Teller=Korrigerte brutto driftsutgifter (kontoklasse 1, art(010-290)+art429+art590-art690-art710-a729-a790).Funksjon253+261.Data er hentet fra kommuneregnskapet i 1000 kroner.
Nevner=Plasser i i alt,institusjoner med kommunal eier, barneboliger og avlastningsboliger inkludert. Data er hentet fra skjema 5, pkt 2.
Gebyret er oppgitt for år n+1, dvs. at for år 2015 oppgis gebyret per 1. januar 2016. Gebyret oppgis uten merverdiavgift. Dersom stipulert årsgebyr er mest utbredt i kommunen er det dette som oppgis for en standardbolig på 120 m2 bruksareal. Dersom vannmåler er mest utbredt oppgis prisen for et forbruk på 150 m3.
Tallene er hentet fra skjema 22, del 4.
Gebyret er oppgitt for år n+1, dvs. at for år 2010 oppgis gebyret per 1. januar 2011. Gebyret oppgis uten merverdiavgift. Dersom stipulert årsgebyr er mest utbredt i kommunen oppgis dette for en standardbolig på 120 m2 bruksareal. Dersom vannmåler er mest utbredt oppgis prisen for 150 m3 avløpsvann.
Tallene er hentet fra skjema 22, del 4.
Gebyret er oppgitt for år n+1, dvs. at for år 2010 oppgis satsen per 1. januar 2011. Gebyret oppgis uten merverdiavgift. Det oppgis den hyppigst forekommende sats for en standardbolig på 120 m2 bruksareal. Tallene er hentet fra skjema 22, del 2.
Tilbake...Gj.sn. saksbehandlingstid for privat forslag til reguleringsplan (antall kalenderdager). Gjelder reguleringsplaner, områdereguleringer og detaljreguleringer etter pbl-08.
Data hentes fra skjema 20Plan, del B.
Gjelder kombinert kart- og delingsforetn., ny boligtomt. Sluttidspunkt er når endelig målbrev sendes ut til rekvirent, men lengden på saksbehandlingtiden er IKKE nødvendigvis et uttrykk for effektiviteten i saksbehandlingen fordi søker kan få foreløpig delingstillatelse.
Tilbake...Begrepet viser kommunens totale driftsutgifter.
Brutto driftsutgifter i kr for funksjonene 333 Kommunale veier - drift og vedlikehold, nyanlegg og 334 Kommunale veier - miljø- og trafikksikkerhetstilta pr. km kommunal vei og gate=Brutto driftsutgifter/ antall kilometer kommunal vei og gate* 1000
Teller=Brutto driftstutgifter (kontoklasse 1. artene (010-480) + 590 - (690, 710, 729, 790)). Data fra kommuneregnskapet
Nevner=Antall kilometer kommunal vei og gate. Data hentet fra register i Vegdirektoratet
Gjelder søknader om dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og den nasjonale forskriften
Nøkkeltallet er en indikator på praksis for innvilging av søknader om dispensasjon for kjøring i utmark, og angir hvor stor andel av alle søknader behandlet i rapporteringsåret som ble innvilget.
Andel av alle søknader om dispensasjon for nybygg i 100-m beltet langs sjø (saltvann) utenom tettsteder som ble innvilget (prosent), uavhengig av planstatus.
Data hentes fra skjema 20, del C.
Formel:
Teller: Antall søknader om dispensasjon innvilget
Nevner: Antall søknader om dispensasjon innvilget + avslått