Denne siden beskriver alle detaljer det som er nødvendig å kjenne til for de nøkklepersonene i kommunen som har rollen med å etablere systemer og rutiner for riktig raportering og riktig bruk av Kostra i egen kommune. Veiledningen bygger på publikasjoner utgitt av SSB.
Veiledningen tar for seg alle detaljer og presiseringer og er mer omfattende enn det som er nødvendig for de som bruker Kostra til egne sammentillinger og analyser.
KOSTRA hovedsammen til nøkkeltall som viser kommunenes:
- Prioriteringer - viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål
- Dekningsgrader - viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet
- Produktivitet/enhetskostnader - viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen
- Andre tjenesteindikatorer - viser nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under
prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under
disse overskriftene.
Det er vanlig å bruke indikatorene for å følge kommunens utvikling over tid og for å sammenligne kommunen med andre kommuner. En viktig indikator som ofte brukes er "kroner pr innbygger", feks utgifter til grunnskole pr innbgger i kommunen. En feil vi ofte ser er at indikatoren brukes uten å ta hensyn til at kommunene er forskjellige både i forhold til økonomiske rammer og befolkningssammensetning. En kommune med stor andel barn vil selvfølgelig ha høyer utgifter pr. innbygger til barnehage enn en kommune hvor en mindre andel av befolkningen er barn. Vi har beskrevet hva som må gjøres for å unngå denne feilen(se bloggartikler som beskriver og eksemplifiserer dette nærmere).
Kostra bruker enkelte steder regnskapstall og regnskapsbegreper. Disse kan være vanskelig å forstå for de som ikke er vandt med regnskapsterminologi. Det er to regnskapsbegreper som alle som bruker Kostra bør vite forskjellen på: Det ene er "Netto driftsutgifter" og det andre er "Korrigerte brutto driftsutgifter". Netto driftsutgifter brukes for å beregne hvordan kommunen prioriterer å bruke resursene sine - eller hvilke brukere som får mye og hvem som får mindre. Korrigerte brutto driftsutgifter brukes for å viser kommunene egne utgifter til den tjenesteproduksjonen kommunen selv utfører i egen regi og uten at man tar med utgiftene som eksterne tjenesteleverandører har, feks private barnehager, skoler og sykehjem.
Netto driftsutgifter brukes for å beregne hvordan kommunen prioriterer å bruke resursene sine - eller hvilke brukere som får mye og hvem som får mindre. Korrigerte brutto driftsutgifter brukes for å vise kommunens egne utgifter til tjenesteproduksjonen kommunen selv utfører i egen regi. Korrigerte brutto driftsutgifter tar ikke med kommunens utgifter til eksterne tjenesteleverandører, feks vil utgifter til private barnehager, private skoler og private sykehjem ikke være med i korrigerte brutto driftsutgifter.
Nivå 1 - Utvalgte nøkkeltall er beregnet for administrative og politiske ledere samt andre interesserte som trenger oversikt og hovedtall for kommunen. Nøkkeltallene på nivå 1 gis samlet på ett faktaark for hhv. kommuner og fylkeskommuner.
Nivå 2 - Detaljerte nøkkeltall gir grunnlag for å gå dypere inn i de enkelte områder. Her presenteres alle nøkkeltallene for området (inkl. de som ligger på nivå 1).
Nivå 3 - Grunnlagsdata og detaljerte data for egne sammenstillinger er beregnet på brukere som kan gjennomføre egne analyser. Den tekniske presentasjonen som benyttes på nivå 3 har en del annen funksjonalitet enn det finnes på nivå 1 og 2.
Nivå 3 omfatter:
Nivå 4 - Kvalitetsindikatorene skal vise egenskaper og kjennetegn som tjenesten har som vedrører dens evne til å tilfredsstille (fastsatte) krav eller behov (som er antydet), og er fokusert på objektivt målbare indikatorer. Indikatorene er vurdert til å beskrive enten resultat-, produkt-, prosess- eller strukturkvalitet, og kan grupperes etter den samme inndelingen.
Prioriteringsindikatorene skal si noe om hvor mye av egne penger kommunen "velger" å bmke til de enkelte tjenesteområdene. En tjeneste kan sies å være høyt prioritert når en kommune bmker en relativt stor andel av sine ressurser på en bestemt tjeneste. I vurderingen av forskjeller i prioritering mellom ulike kommuner er det flere elementer som kan bidra til å forklare eventuelle forskjeller:
Slike elementer bidrar til at forskjeller i utgifter per person i målgmppen ikke utelukkende kan tolkes som et resultat av prioriteringer på lokalt nivå.
Netto driftsutgifter totalt og på funksjon/tjenesteområde
Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som blant annet inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten.
Netto driftsutgifter totalt= kontoklasse 1, alle tjenestefunksjoner (100.790), artene [(010..480) +590 - ((600.790,799, 800..895)]
Netto driftsutgifter på tjenesteområde/funksjon = kontoklasse 1, funksjonene som gjelder det enkelte tjenesteområdet, artene [(010..480) +590 - ((600.790,799, 800..895)]
I nøkkeltallene er netto driftsutgifter pr. innbygger i målgruppa for den aktuelle tjenesten eller i prosent av samlede netto driftsutgifter gjennomgående benyttet for å vise kommunenes prioriteringer.
For å vise prioritering av nybygging, større utviklingstiltak og andre investeringer brukes brutto investeringsutgifter pr. innbygger.
Tilbake...Produktivitetsindikatorene skal si noe om hva det koster å produsere en enhet av tjenesten. Produktiviteten kan sies å være høy dersom ressursbruken er lav i forhold til produksjonen.
Når produksjonen blir målt ved antall mottakere blir det imidlertid ikke tatt hensyn til variasjoner i kvaliteten på tjenestene som brukerne mottar. Det blir heller ikke tatt hensyn til variasjoner i brukernes behov eller pleietyngde. Det kan derfor være flere tolkninger av hvorfor en kommune har høye utgifter per mottaker:
Eksempel: Kostnadene per mottaker kan bli høye i kommuner som har brukere med relativt høy pleietyngde/behov. I dette tilfellet kan høye utgifter per mottaker ikke tolkes som et uttrykk for lav produktivitet.
Tilbake...En dekningsgrad måler andelen av målgruppen som er mottakere av en tjeneste. Dersom målgruppen er heterogen, kan den med fordel splittes opp slike at vi får separate dekningsgrader for ulike deler av målgruppen. Forskjeller i samlet dekningsgrad mellom kommuner kan derfor skyldes at målgruppen er forskjellig sammensatt, i tillegg til at kommunene har forskjellige inntekter og utgiftsbehov og gjør forskjellige prioriteringer.
Nøkkeltallene på nivå 2 omfatter folgende omrader: (side 5 i SSB dok)
Ligger kun under grunnlagsdata (nivå 3)
Tilbake...I personellstatistikken er "lærere" en yrkesbetegnelse, og det er etablert en gruppering som skiller lærere mht. om de har en pedagogisk utdanning eller ikke, samt utdanningsnivå.
Registertall for personell publiseres på følgende områder:
Registertallene baserer seg i hovedsak på den rapporteringen fylkeskommunene/kommunene gjør til NAV Aa-register. Arbeidsgiverne skal løpende rapportere tilgang og avgang av personell fordelt på sine virksomheter/bedrifter. Inndelingen i virksomheter skal være i tråd med regelverket for Enhetsregisteret. Det brukes også data fra skattemyndighetenes lønns- og trekkoppgaveregister, fra PAI-registeret til KS og andre lønnsregistre. Dette brukes dels for å kontrollere om noen arbeidsforhold burde vært utmeldt og dels for å legge til arbeidsforhold som skulle vært innmeldt eller var så små at de falt under grensen for å bh innmeldt til arbeidstakerregisteret. Kvaliteten på tallene avhenger likevel av at kommunene/fylkeskommunene er riktig oppdelt i Enhetsregisteret og rapporterer riktig til Aa-registeret.
Registertallene omfatter i utgangspunktet alle sysselsatte og deres vanlige avtalte arbeidstid, også sysselsatte som er fraværende pga. sykdom mindre enn ett år eller er i foreldrepermisjon. I tillegg omfatter registertallene vikarer og deres avtalte arbeidstid.
Arbeidstid som rapporteres til Aa-registeret skal være forventet ukentlig arbeidstid, som for de fleste vil være avtalt arbeidstid. For timearbeidere som er ansatte uten avtalt arbeidstid er det en egen rutine for å registrere arbeidstid. Enkelte kommuner har valgt å la fast ansatte som tilfeldig arbeider ekstra vakter i samme virksomhet få definert dette som "timearbeideijobb" på toppen av avtalt arbeidstid. Dette har ført til svært høy arbeidstid for en del ansatte i enkelte kommuner og da spesielt i pleie og omsorg.
SSB har derfor justert arbeidstiden i Aa-registeret ved:
I totaltallene inngår sysselsettingen i de virksomheter som inngår i regnskapene for kommuner og fylkeskommuner.
Avgrensningen av kommune - kommunekonsern og fylkeskommune - fylkeskonsern er at det som hører under kommune-/fylkeskassen inkluderes i det som er omtalt som kommune/fylkeskommune. I konsemtall tas i tillegg med andel av interkommunale selskap (IKS) og andre kommunaleforetak (f.eks. KF og FKF) som leverer eget regnskap. Når det gjelder de interkommunale selskapene (IKS) har vi fordelt årsverkene etter eierandelen som er registrert i
Virksomhets- og foretaksregisteret. Vi har ikke fordelt sysselsatte personer, og har derfor ikke lagt inn informasjon om sysselsatte i konsern.
Tilbake...Formålet med publiseringen i KOSTRA er å vise ressursbruk og tjenesteproduksjon uavhengig av hvordan denne er organisert i den enkelte (fylkes)kommune. I tillegg til å produsere tjenesten selv kan (fylkes)kommunen velge å organisere hele eller deler av tjenesteproduksjonen innen de enkelte sektorene/tjenesteområdene i egne organisatoriske enheter (særbedrifter). Disse særbedriftene fører egne regnskap og dette innebærer at tallene i KOSTRA i de opprinnelige faktaarkene ikke inkluderer ressursbruken/tjenesteproduksjonen i særbedriftene. For å imøtekomme den økende graden av utskilling av tjenesteproduksjonen i egne enheter er det derfor nødvendig å etablere faktaark for konsern for alle tjenesteområdene i KOSTRA-publiseringen.
Konsern i KOSTRA omfatter de organisatoriske enhetene som juridisk sett er definert innenfor (fylkes)kommunen som juridisk person, dvs. (fylkes)kommuneregnskapet og (fylkes)kommunale foretak (KF/FKF). Fra og med regnskapsåret 2012 omfattes også lånefondsbalansene. Og i tillegg disse som ikke er en del av (fylkes)kommunen; Inter(fylkes)kommunale selskap (IKS) samt Inter(fylkes)kommunale samarbeid etter Kommunelovens § 27, som fører særregnskap.
Særregnskapene rapporteres enkeltvis til SSB og konsolideringen til konsern foretas av SSB. Mellom (fylke)kommunen og KF/FKF er eierforholdet alltid en-til-en, mens IKS eies av flere kommuner/fylkeskommuner sammen. Den enkelte (fylkes)kommunes eierandel i IKS fordeles i hht. registrerte eierandeler i Foretaksregistret i Brønnøysund. § 27-enhetene behandles likt som (fylkes)kommunale foretak. (Fylkes)kommunal virksomhet organisert som aksjeselskaper og stiftelser inngår ikke i konsernbegrepet. Effektuering av konsemfaktaark for de enkelte tjenesteområdene skjer etter hvert.
Ved utgangen av 2014 var det registret 256 Interkommunale selskap med vel 2000 eierforbindelser. Antall kommunale og fylkeskommunale foretak var 227, og dessuten 32 kjente Interkommunale samarbeid. Kommunene Oslo, Drammen og Bergen og Sør-Trøndelag fylkeskommune har organisert finansforvaltningen i lånefond.
Alle regnskapsbegrepene (knyttet til drifts- og investeringsregnskapet) som benyttes i konsern er korrigert for transaksjoner mellom egen (fylkes)kommune og særbedrift(er), slik at regnskapet ikke blåses opp. Dette gjelder regnskapsbegreper som inneholder utgifts- og inntektsartene 375, 380, 475, 480, 775, 780, 880 og/eller 895. Fra og med regnskapsåret 2012 korrigeres det også for konseminteme renter, avdrag og lån. Dette gjelder regnskapsbegrep som omfatter utgifts- og inntektsartene 501, 511, 521 og 901, 911, 921.
Fra og med regnskapsåret 2012 rapporteres også på egne kapitler for konseminteme fordringer og gjeld i balansen, på kapitlene 2.14/5.14, 2.23/5.23, 2.33/5.33 og 2.47/5.47 samt 2.9110/5.9110 og tilsvarende kapitler i lånefond. Fra og med publiseringen 17. mars 2014 omfattes også transaksjoner mot lånefond i konsernbalansen. De enkelte begrepene er definert forskjellig avhengig av hva de skal vise. For mer informasjon henvises til de tekniske definisjonene nedenfor.
Tilbake...Akkumulert regnskapsmessig resultat viser differansen mellom regnskapsmessig merforbruk og regnskapsmessig mindreforbmk i driftsregnskapet.
Akkumulert regnskapsmessig resultat = regnskapsmessig merforbruk - regnskapsmessig mindreforbmk
Regnskapsmessig merforbruk, konsern = kontoklasse 2 og 5, kapittel 5900, alle sektorer (00..99) Regnskapsmessig mindreforbruk, konsern = kontoklasse 2 og 5, kapittel 5950, alle sektorer (00..99)
Tilbake...Som andre driftsinntekter regnes refusjon fra staten, inkl. sykelønnsrefiisjoner, samt refusjoner og overføringer fra fylkeskommuner, kommuner og andre (private), i tillegg til andre direkte og indirekte skatter.
Andre driftsinntekter, konsern = kontoklasse 1, funksjonene (100..320,325..710,715..899), artene [((700..780) + ((830..850)+ (874..895))] og kontoklasse 3, funksjonene (100..320,325..710,715..899), artene [((700..770) + ((830..850)+ (874,875,877, 890) + (375,380,475,480)] minus kontoklasse 1 og 3, funksjon 800, artene 874,875, 877.
Variabelen har endret definisjon fra og med 2014 ved at inntekter fra konsesjonskraft, kraftrettigheter og annen kraft for videresalg (funksjon 321 kommuner og funksjon 711 fylkeskommuner) er skilt ut i egen variabel.
Fra og med regnskapsåret 2014 føres MVA-kompensasjon for investeringer i investeringsregnskapet og ikke i driftsregnskapet, slik det ble i perioden 2004..2013. Dette medfører en økning i variabelverdien mellom 2003 og 2004, og så en reduksjon i variabelverdien mellom 2013 og 2014, alt annet likt.
Tilbake...Andre statlige tilskudd til driftsformål, konsern = kontoklasse 1 og 3, alle funksjoner (100..899), art 810.
Tilbake...Arbeidskapital ex. premieavvik defineres som differansen mellom omløpsmidler ex. premieavvik og kortsiktig gjeld ex. premieavvik, og er et uttrykk for (fylkes)kommunekonsemets likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Premieavviket er tatt ut av definisjonen for å kunne gi et bedre uttrykk for likviditeten.
Omløpsmidler ex. premieavvik, konsern er kontoklasse 2, kapittel (10..18), alle sektorer + kontoklasse 5, kapittel (10,11,12,13,15,17,18) alle sektorer + kapitlene (10,13,18), alle sektorer i lånefond.
Kortsiktig gjeld ex. premieavvik, konsern er kontoklasse 2, kapittel (31,32,34), alle sektorer + kontoklasse 5, kapitlene (31,32,34), alle sektorer + kapittel 32, alle sektorer i lånefond.
NB! Definisjonen ble endret til publiseringen 17. mars 2014 for årene 2012 og fremover, på grunn av at lånefondsbalansene inngår fra og med denne publiseringen.
Tilbake...Begrepet viser beregningsgrunnlaget for rentekompensasjonsordningene.
Kommunekonsernet får rentekompensasjon fra Husbanken til investeringer i skolebygg, kirkebygg og helse- og omsorgsbygg. Fylkeskonsemet får rentekompensasjon fra Husbanken til investeringer i skolebygg, og fra Samferdselsdepartementet (Statens vegvesen) til investeringer i fylkesveier.
Dette beregningsgrunnlaget inngår i utregningen av variabler for renteeksponert- og rentebærende gjeld.
Tilbake...Brutto driftsinntekter omfatter konsernets samlede driftsinntekter, og omfatter således alt av statlige overføringer som f.eks, rammetilskudd og andre driftstilskudd og overføringer, alle driftsinntekter fra innbyggerne og næringslivet, som f.eks, skatteinntekter og salgs- og leieinntekter, og alle driftsinntekter fra andre kommuner, fylkeskommuner og særbedrifter. Begrepet er korrigert for dobbeltføringer som fordelte utgifter og interne overføringer, da disse blåser opp regnskapet. Finansinntekter, som f.eks, renteinntekter og utbytte fra selskaper omfattes ikke av definisjonen.
Brutto driftsinntekter totalt, konsern = kontoklasse 1, alle funksjoner (100..899), artene [(600..895)-
Brutto driftsinntekter på tjenesteområde/funksjon, konsern = kontoklasse 1, funksjonene som gjelder det enkelte tjenesteområdet, artene [(600..895)- (690,790)] og kontoklasse 3, funksjonene som gjelder det enkelte tjenesteområdet, artene [((600..895)- (775,780,880,895,690,790) - (375,380,475,480)].
For brutto driftsinntekter på tjenesteområde/funksjon innebar MVA-kompensasjonsordningen som ble innført i 2004 en økning i nivået i forhold til 2003, alt annet likt. Fra og med regnskapsåret 2014 utgår MVA-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen. Dette gir en reduksjon i variabelverdien mellom 2013 og 2014, alt annet likt.
For brutto driftsinntekter totalt medfører MVA-kompensasjonsordningen som ble innført i 2004 ingen endring, da MVA-kompensasjonen motsvares av en tilsvarende reduksjon i rammetilskuddet. Men endringen fra og med regnskapsåret 2014 der MVA-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet utgår fra beregningen, gir en reduksjon i variabelverdien mellom 2013 og 2014, alt annet likt.
Tilbake...Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men blir eliminert før regnskapsmessig resultat fastsettes. I brutto driftsresultat gis imidlertid avskrivningene resultateffekt, og kan følgelig brukes for sammenligning med det resultatorienterte regnskapssystem, som primært brukes i privat næringsliv.
Brutto driftsresultat, konsern = brutto driftsinntekter - brutto driftsutgifter.
Brutto driftsinntekter, konsern = kontoklasse 1, alle funksjoner (100..899), artene [(600..895)- 690,790)] og kontoklasse 3, alle funksjoner (100..899), artene [(600..895) - (375,380,475,480)].
Brutto driftsutgifter, konsern = kontoklasse 1, alle funksjoner (100..899), artene [((010..480) + 590 -
Fra og med regnskapsåret 2014 utgår MVA-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av Brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører at variabelverdien vil bli lavere
Tilbake...Brutto investeringsutgifter viser investeringsutgifter korrigert for fordelte utgifter og intemsalg.
Brutto investeringsutgifter totalt, konsern = kontoklasse 0, funksjonene (100..790), artene [(010..501)- ??], og kontoklasse 4, funksjonene (100..790), artene [((010..500) - (375,380,475,480)) - (690,].
Brutto investeringsutgifter fordelt på tjenesteområde, konsern = kontoklasse 0, funksjonene som gjelder det enkelte tjenesteområdet, artene [(010..501) - (690,790)] og kontoklasse 4, funksjonene som gjelder det enkelte tjenesteområdet, artene [((010..500) - (375,380,475,480)) - (690,790,775,780, 880,]
Tilbake...Brutto driftsutgifter viser de samlede driftsutgiftene inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/intemkjøp mv.
Brutto driftsutgifter brukes på to måter:
Definisjonene på de to bruksområdene er forskjellige:
Def. 1) Brutto driftsutgifter totalt, konsern = kontoklasse 1, alle funksjoner (100..899), artene [((010..480)+ 590- (690,790)], og kontoklasse 3, alle funksjoner (100..899), artene [((010..480)- (375,380,475,480)+ 590 - (690,790,775,780,880,895)].
For brutto driftsutgifter totalt medførte ikke MVA-kompensasjonsordningen som ble innført i 2004 noen endring i tallene.
De f 2) Brutto driftsutgifter på tjenesteområde/funksjon, konsern = kontoklasse 1, funksjonene som gjelder det enkelte tjenesteområdet, artene [((010..480)+ 590- (690,710,729,790)] og kontoklasse 3, funksjonene som gjelder det enkelte tjenesteområdet, artene [((010..480)- (375,380,475,480)+ 590 - (690,710,729,790,775,780,880,895)].
MVA-kompensasjonsordningen som ble innført i 2004 innebar en reduksjon i nivået på brutto driftsutgifter på tjenesteområde/funksjon i forhold til 2003, alt annet likt. Reduksjonen er knyttet til at det korrigeres for art 729 MVA-kompensasjon påløpt i driftsregnskapet.
Summen av brutto driftsutgifter på tjenesteområder, def. 2, skal ikke stemme overens med totale brutto driftsutgifter, def. 1. Dette fordi artene 710 (sykelønnsrefusjon) og 729 ( MVA-kompensasjon driftsregnskapet) trekkes fra på tjenesteområdene, men ikke i totale brutto driftsutgifter. Finansfunksjonene i 800-serien (for fylkeskommune og kommune) inngår ikke i noen av de definerte tjenesteområdene, men inngår i totale brutto driftsutgifter.
Tilbake...Derivater(OM), konsern viser verdien av (fylkes)kommunekonsemets derivater som er omløpsmidler. Derivater (OM), konsern er kontoklasse 2 og 5, kapittel 15, alle sektorer.
Derivater (KG), konsern
Derivater (KG), konsern viser verdien av (fylkes)kommunekonsemets derivater som er kortsiktig gjeld.
Derivater (KG), konsern er kontoklasse 2 og 5, kapittel 34, alle sektorer.
Tilbake...Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet.
Disposisjonsfond, konsern = kontoklasse 2 og 5, kapittel 56, alle sektorer (00..99).
Tilbake...Eiendomsskatt forekommer kun i kommuneregnskapet. Konsemberegningen er derfor den samme som den ordinære kommuneberegningen.
Eiendomsskatt "annen eiendom" = kontoklasse 1, funksjon 800, art 874 Eiendomsskatt "boliger og fritidseiendommer" = kontoklasse 1, funksjon 800, art 875
Tilbake...Sammenstillingen viser hvilke kilder som kan ligge til grunn for finansieringen av regnskapsårets investeringer (brutto investeringsutgifter) og hvilket investeringsnivå finansieringskildene til sammen muliggjør.
De aktuelle finansieringskildene er:
- Overføringer fra driftsregnskapet. Viser hvor stor andel av regnskapsårets investeringer som kan finansieres ved hjelp av overføringer fra driftsregnskapet.
- Overføring fra driftsregnskapet, konsern = kontoklasse 0 og 4, alle funksjoner (100..899), art 970
- Tilskudd, refusjoner og salg av fast eiendom mv. som er ført i investeringsregnskapet, kan benyttes til investeringer eller reinvesteringer. Primærsalgsinntektene er salg av anleggsmidler og fast eiendom.
- Tilskudd, refusjoner og salg av fast eiendom mv., konsern = kontoklasse 0, alle funksjonene, artene [(600..905) - (690,790)] + kontoklasse 4, alle funksjonene, artene [(600..670,700..770, 800..877,890, 900..905) - (375,380,475,480,501)] - kontoklasse 0, funksjonene (800..899), artene [(010..501) + - kontoklasse 4, funksjonene (800..899), artene [(010..370, 400..470, 490..500, 775, 780, 880, 895,901)+ (690,790)]
MVA-kompensasjonen påløpt i investeringsregnskapet inngår i beregningen av Tilskudd, refusjoner og salg av fast eiendom mv.f.o.m. 2014. Det vil gi hoyere variabelverdi enn tidligere, alt annet likt.
- Diverse intem finansiering. Omfatter avsetninger til og bruk av forskjellige investeringsfond samt årets og tidligere års udekket/udisponert "resultat" i investeringsregnskapet
- Diverse intern finansiering, konsern = kontoklassene 0 og 4, alle funksjoner, artene [(930.. 960, 980)+(530..560, 580)].
- Bruk av lån (netto). Viser kommunens bruk av lån, inkl. mottatte avdrag på utlån og salg av aksjer og andeler, fratrukket avdragsutgifter, utlån og kjop av aksjer og andeler.
Brukav lån (netto), konsern = kontoklasse 0 og 4, alle funksjoner, artene [(910,911,920,921,929) - (510,511,520,521,529)].
Tilbake...Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter. "Frie inntekter" forekommer kun i kommuneregnskapet. Konsemberegningen er derfor den samme som den ordinære kommuneberegningen.
Skatt på inntekt og formue = kontoklasse 1, funksjoner 800, artene 870,877.
Statlige rammetilskudd = kontoklasse 1, funksjon 840, art 800.
Tilbake...Korrigerte brutto driftsutgifter omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss MVA-utgift og avskrivninger minus dobbeltforinger i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/intemkjop mv. Dette gjelder artene 690 Fordelte utgifter og 790 Intemsalg. Det korrigeres for art 729 MVA-kompensasjon pålopt i driftsregnskapet.
NB! Det er ikke justert for art 710 Sykelønnsrefusjon ved beregningen av kommunens samlede driftsutgifter som brukes i de finansielle nøkkeltallene.
Korrigerte brutto driftsutgifter totalt, konsern = kontoklasse 1 og 3, alle funksjoner (100..899), artene [((010..290)+ 429,590- (690,729,790)].
Tilbake...Begrepet viser langsiktig gjeldsbelastning. Pensjonsforpliktelser inngår. Lån beregnet for videreformidling til andre instanser/innbyggere, såkalte formidlingsutlån, inngår også.
Langsiktig gjeld, konsern = kontoklasse 2, kapittel (40..45), alle sektorer (000..999) + kontoklasse 5, kapittel (40..46), alle sektorer (000..999) + kapittel (41,43,45), alle sektorer (000..999) i lånefond.
NB! Definisjonen ble endret til publiseringen 17. mars 2014 for årene 2012 og fremover, på grunn av at lånefondsbalansene inngår fra og med denne publiseringen.
NB! For årene frem til og med 2011 kan (fylkes)kommuner hvor (fylkes)kommunale foretak (KF/FKF) og interkommunale selskaper (IKS) ha langsiktig gjeld til egen (fylkes)kommune komme ut med for høye tall, da det ikke er korrigert for gjeld mellom (fylkes)kommune og foretak/selskap.
Langsiktig gjeld skal inneholde pensjonsforpliktelser. Føring av pensjoner var ikke konsistent for alle kommuner i 2003. Dette medfører at tall for langsiktig gjeld ikke er direkte sammenlignbare for alle kommuner for dette året.
Likviditet som ikke er låne finansiert, konsern Begrepet viser likvide midler som ikke er lånefinansiert.
Likviditet som ikke er lånefinansiert, konsern = kasse og bankinnskudd + sertifikater + obligasjoner + derivater - kassekredittlån - ubrukte lånemidler
Kasse og bankinnskudd = kontoklasse 2 og 5, kapittel 10, alle sektorer + kapittel 10 i lånefond
Sertifikater = kontoklasse 2 og 5, kapittel 12, alle sektorer
Obligasjoner = kontoklasse 2 og 5, kapittel 11, alle sektorer
Derivater= kontoklasse 2 og 5, kapittel 15, alle sektorer + kapittel 15 i lånefond
Kassekredittlån = kontoklasse 2 og 5, kapittel 31, alle sektorer
Ubrukte lånemidler = kontoklasse 2 og 5, kapittel 9100, alle sektorer.
Begrepet inngår i utregningen av renteeksponert gjeld.
Tilbake...Lønnsutgifter omfatter lønn og sosiale utgifter korrigert for sykelønnsrefusjon.
Lønnsutgifter totalt, konsern = kontoklasse 1 og 3, alle funksjoner (100..899), artene [(010..099) - 710]
Lønnsutgifter fordelt på tjenesteområde, konsern = kontoklasse 1 og 3, funksjonene som gjelder det enkelte tjenesteområdet, artene [(010..099) - 710]
Tilbake...Begrepet viser avdragsutgiftene knyttet til tilbakebetalingen av eksterne lån minus mottatte avdrag på utlån. Begrepet tar kun hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet.
Netto avdrag, konsern = kontoklasse 1 og 3, alle funksjoner (100..899), artene [(920,921)-(510,511)] Netto driftsresultat, konsern
Tilbake...Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultatet av eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter og netto tap/gevinst på finansielle instrumenter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak. I tillegg er det korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gir resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk.
Netto driftsresultat, konsern = brutto driftsresultat + resultat eksterne finansieringstransaksjoner + motpost avskrivninger
Brutto driftsresultat, konsern = kontoklasse 1 og 3, alle funksjoner (100..899), artene [((600..895)- 690,790) - (((010..480) + 590) - 690,790)].
Resultat eksterne finansieringstransaksjoner, konsern = kontoklasse 1 og 3, alle funksjoner (100..899), artene [(900,901,905,909,920,921) - (500,501,509,510,511,520,521)].
Motpost avskrivinger, konsern = kontoklasse 1 og 3, funksjon 860, art 990
Fra og med regnskapsåret 2014 utgår MVA-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av Brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien og medfører at variabelverdien vil bli lavere, både for brutto- og netto driftsresultat.
Tilbake...Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv.
Netto driftsutgifter totalt, konsern = kontoklasse 1 og 3, alle tjenestefunksjoner (100..790), artene (010..480) + 590 - (600..790,799,800..895).
Netto driftsutgifter fordelt på tjenesteområde, konsern = kontoklasse 1 og 3, funksjonene som gjelder det enkelte tjenesteområdet, artene (010..480) + 590 - (600..790,799,800..895).
MVA-kompensasjonsordningen som ble innført i 2004 innebar en reduksjon i nivået på netto driftsutgifter i forhold til 2003, alt annet likt. Reduksjonen er knyttet til at art 729 MVA-kompensasjon påløpt i driftsregnskapet inngår på inntektssiden.
I perioden 2004..2013 ble MVA-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet (art 728) regnskapsført i driftsregnskapet. For at netto driftsutgifter skulle beholde sin verdi som prioriteringsmål ble denne MVA-kompensasjonen trukket fra begrepet. Fra og med 2014, føres MVA-kompensasjon påløpt investeringsregnskapet på art 729 i investeringsregnskapet, og art 728 utgår. Denne endringen påvirker ikke verdien på variabelen.
Tilbake...Begrepet omfatter netto renter og netto tap/gevinst på finansielle instrumenter som er klassifisert som omløpsmidler. Begrepet erstatter det tidligere begrepet netto renter, hvor netto tap/gevinst på finansielle instrumenter inngikk som en integrert del.
Netto finans, konsern = netto renter + netto tap/gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Netto renter, konsern = kontoklasse 1 og 3, alle funksjoner (100..899), artene ((900..905)-(500,501)).
Netto tap/gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler), konsern = kontoklasse 1 og 3, alle funksjoner (100..899), artene (909-509).
Tilbake...Netto finans og avdrag viser driftsinntekter som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Rente- og avdragsbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, f.eks, andelen fremmedkapital, nedbetalingstiden o.l. Dette regnskapsbegrepet tar bare hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet.
Netto finans og avdrag, konsern = Netto renter + tap/gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) + netto avdrag
Netto finans, konsern = kontoklasse 1 og 3, alle funksjoner (100..899), artene [(900,901,905,909)- (500,501,509)].
Netto avdrag, konsern = kontoklasse 1 og 3, alle funksjoner (100..899), artene [(920,921) - (510,511)].
Tilbake...Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler.
I langsiktig gjeld i denne sammenhengen inngår ikke pensjonsforpliktelser. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån.
Langsiktig gjeld eks. pensjonsforpliktelser, konsern = kontoklasse 2, kapittel (41..45), alle sektorer (000..999) + kontoklasse 5, kapittel (41..46), alle sektorer (000..999) + kapittel (41,43,45), alle sektorer (000..999) i lånefond.
Totale utlån, konsern = kontoklasse 2, kapittel 22, alle sektorer (000..999) + kontoklasse 5, kapittel 22, alle sektorer (000..999) + kapittel 22, alle sektorer (000..999) i lånefond.
Ubrukte lånemidler, konsern = kontoklasse 2 og 5, kapittel (9100, 9110), alle sektorer (000..999).
NB! Definisjonen ble endret til publiseringen 17. mars 2014 for årene 2012 og fremover, på grunn av at lånefondsbalansene inngår fra og med denne publiseringen.
Tilbake...Begrepet gir en indikasjon på hvor mye av kommunekonsemets renteeksponerte gjeld som er igjen etter at rentebærende likviditet er trukket fra. Dette gir uttrykk for hvilket beløp som netto vil være utsatt for endringer i rentenivået (for det tas hensyn til eventuelle rentebindinger). Variabelen gir således en indikasjon på hvor sårbar kommunekonsemet vil være for en endring i rentenivået.
Netto renteeksponering, konsern = netto lånegjeld - bokført verdi på VAR-investeringene - rentekompensasjon for investeringer i omsorgsbygg og psykisk helse, skole og kirke - kommunekonsemets likviditet som ikke er lånefinansiert.
Netto lånegjeld, konsern = langsiktig gjeld, konsern (eks. pensjonsforpliktelser) - totale utlån - ubrukte lånemidler
Langsiktig gjeld, konsern (eks. pensjonsforpliktelser) = kontoklasse 2, kapittel (41..45), alle sektorer + kontoklasse 5, kapittel (41..46), alle sektorer + kapitlene (41,43,45), alle sektorer i lånefond.
Totale utlån, konsern = kontoklasse 2, kapittel 22 + kontoklasse 5, kapittel 22, alle sektorer + kapittel 22, alle sektorer i lånefond.
Ubrukte lånemidler, konsern = kontoklasse 2 og 5, kapittel 9100, alle sektorer.
Bokført verdi på VAR-investeringene = Kalkulerte rentekostnader for hhv. vann, avløp og renovasjon, der summen er dividert med kalkylerenten. Beløpet viser dermed "hovedstolen"/bokfort verdi på VAR-anleggene, der kalkulatoriske renter og avskrivninger vil bli dekket gjennom gebyrene fra innbyggerne.
Kalkylerente for 2013 og 2014 er 3-årige statsobligasjoner tillagt 1 prosentpoeng. Kalkylerente er hentet fra Norges Banks nettsider.
Rentekompensasjon = hovedstolen/beregningsgrunnlaget som ligger til grunn for rentekompensasjonen som Husbanken betaler ut til kommunekonsemene for investeringer i omsorgsbygg, skole og kirke.
Likviditet som ikke er lånefinansiert = kasse og bankinnskudd + sertifikater + obligasjoner + derivater - kassekredittlån - ubrukte lånemidler
Kasse og bankinnskudd , kontoklasse 2 og 5, kapittel 10, alle sektorer
Sertifikater = kontoklasse 2 og 5, kapittel 12, alle sektorer
Obligasjoner = kontoklasse 2 og 5, kapittel 11, alle sektorer
Derivater = kontoklasse 2 og 5, kapittel 15, alle sektorer + kapittel 15 i lånefond
Kassekredittlån = kontoklasse 2 og 5, kapittel 31, alle sektorer
NB! Variabelen må ses som en indikasjon på hhv. hvor stor del av gjelden som kommunekonsemet må dekke renteutgiftene på selv og hvordan en renteendring vil slå ut på kommunekonsemets okonomi, gjort med utgangspunkt i innrapporterte regnskaper samt tall fra Husbanken og Vegvesenet på rentekompensasjonsordningene. Det vil likevel kunne være noen momenter som gjor at variablene må tolkes med en viss varsomhet. Noen slike momenter kan f.eks, være:
Ubrukte lånemidler, konsern = kontoklasse 2 og 5, kapittel 9100, alle sektorer.
Rentekompensasjon er hovedstolen/investeringsrammen for investeringer i skole og fylkesveier hvor staten dekker renter (og ev. avdrag). Data er innhentet fra Husbanken (skole) og Samferdselsdepartementet (Statens vegvesen) for fylkesveier.
Likviditet som ikke er lånefinansiert = kasse og bankinnskudd + sertifikater + obligasjoner + derivater - kassekredittlån - ubrukte lånemidler
Kasse og bankinnskudd =, kontoklasse 2 og 5, kapittel 10, alle sektorer Sertifikater = kontoklasse 2 og 5, kapittel 12, alle sektorer
Obligasjoner = kontoklasse 2 og 5, kapittel 11, alle sektorer Derivater= kontoklasse 2 og 5, kapittel 15, alle sektorer + kapittel 15 i lånefond Kassekredittlån = kontoklasse 2 og 5, kapittel 31, alle sektorer Ubrukte lånemidler = kontoklasse 2 og 5, kapittel 9100, alle sektorer.
NB! Variabelen må ses som en indikasjon på hhv. hvor stor del av gjelden som fylkeskonsemet må dekke renteutgiftene på selv og hvordan en renteendring vil slå ut på fylkeskonsemets økonomi, gjort med utgangspunkt i innrapporterte regnskaper samt tall fra Husbanken og Vegvesenet på rentekompensasjonsordningene. Det vil likevel kunne være noen momenter som gjør at variablene må tolkes med en viss varsomhet. Noen slike momenter kan f.eks, være:
Netto renter viser rentebelastningen på eksterne lån. Begrepet tar kun hensyn til rentene som føres i driftsregnskapet. Tap/gevinst på finansielle instrumenter er f.o.m regnskapsåret 2009 skilt ut fra renteutgifter/-inntekter.
Netto renter, konsern = kontoklasse 1 og 3, alle funksjoner (100..899), artene [(900,901,905) - (500,501)].
Tilbake...Begrepet viser netto tap/gevinst på finansielle instrumenter som er klassifisert som omløpsmidler. Både urealisert kurstap/verdireduksjon og kursgevinst/verdistigning samt realiserte tap/gevinster ved salg omfattes. Tap/gevinst på finansielle instrumenter er f.o.m regnskapsåret 2009 skilt ut fra renteutgifter/ -inntekter.
Netto tap/gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler), konsern = kontoklasse 1 og 3, alle funksjoner (100..899), artene (909-509).
Tilbake...Overskudd før lån og avsetninger er brutto driftsresultat inkl. motpost avskrivninger fratrukket netto finans og netto investeringsutgifter. Overskudd og avsetninger viser dermed kommunens samlede inntekter fratrukket samlede utgifter, ekskl. låne- og avdragsutgifter. Sammensetningen av inntektene og utgiftene fra både drifts- og investeringsregnskapet, kan vise om det over tid vil bli en økning i nettogjelden i balanseregnskapet.
Overskudd før lån og avsetninger, konsern = brutto driftsresultat + motpost avskrivninger - netto finans - netto investeringsutgifter
Brutto driftsresultat, konsern = kontoklasse 1 og 3, alle funksjoner (100..899), artene [((600..895)- (690,790) - (((010..480)+ 590)- 690,790)].
Motpost avskrivninger, konsern = kontoklasse 1 og 3, funksjon 860, art 990.
Netto finans, konsern = kontoklasse 1 og 3, alle funksjoner (100..899), artene [(900,901,905,909) - (500,501,509)].
Netto investeringsutgifter, konsern er Brutto investeringsutgifter, konsern = kontoklasse 0, alle tjenestefiinksjonene (100..790), artene [(010..501) - (690,790)] og kontoklasse 4, alle tjenestefiinksjonene (100..790), artene [(010..500) - ((690,790,775,780,880,895) - (375,380,475,480))] minus Tilskudd\ refusjoner og salg av fast eiendom mv., konsern = kontoklasse 0, alle funksjonene, artene [(600..905) - (690,790)] + kontoklasse 4, alle funksjonene, artene [(600..670,700..770,
Fra og med regnskapsåret 2014 endres regnskapsreglene slik at momskompensasjon for investeringer føres i investeringsregnskapet mot tidligere i driftsregnskapet. Isolert sett skal ikke denne endringen føre til noen endring i variabelverdien.
Tilbake...Begrepet gir en indikasjon på den delen av kommunekonsemets langsiktig gjeld hvor renteutgiftene må dekkes av kommunekonsemet selv. Renter på øvrig gjeld dekkes av innbyggerne gjennom gebyrer på vann, avløp og renovasjon (selvkosttjenester) og av staten gjennom rentekompensasj onsordningene..
Renteeksponert gjeld, kommunekonsern = netto lånegjeld - bokført verdi på VAR-investeringene - rentekompensasjon for investeringer innen omsorg, psykisk helse, skole og kirke.
Netto lånegjeld, konsern = langsiktig gjeld (eks. pensjonsforpliktelser) - totale utlån - ubrukte lånemidler
Langsiktig gjeld, konsern (eks. pensjonsforpliktelser) = kontoklasse 2, kapittel (41..45), alle sektorer + kontoklasse 5, kapittel (41..46), alle sektorer + kapitlene (41,43,45), alle sektorer i lånefond.
Totale utlån, konsern = kontoklasse 2, kapittel 22 + kontoklasse 5, kapittel 22, alle sektorer + kapittel 22, alle sektorer i lånefond.
Ubrukte lånemidler, konsern = kontoklasse 2 og 5, kapittel 9100, alle sektorer.
Bokført verdi på VAR-investeringene = Kalkulerte rentekostnader fra KOSTRA-skjema 23 for hhv. vann, avløp og renovasjon, der summen er dividert med kalkylerenten. Beløpet viser dermed "hovedstolen"/bokført verdi på VAR-anleggene, der kalkulatoriske renter og avskrivninger vil bli dekket gjennom gebyrene fra innbyggerne.
Kalkylerente for 2013 og 2014 er 3-årige statsobligasjoner tillagt 1 prosentpoeng.
Rentekompensasjon = hovedstolen/beregningsgrunnlaget som ligger til grunn for rentekompensasjon som Husbanken utbetaler til kommunen for investeringer innen omsorg, psykisk helse, skole og kirke.
NB! Variabelen må ses som en indikasjon på hhv. hvor stor del av gjelden som kommunekonsemet må dekke renteutgiftene på selv, og hvordan en renteendring vil slå ut på kommunenkonsemets økonomi, gjort med utgangspunkt i innrapporterte regnskaper samt tall fra Husbanken og Vegvesenet på rentekompensasjonsordningene. Det vil likevel kunne være noen momenter som gjør at variablene må tolkes med en viss varsomhet. Noen slike momenter kan f.eks, være:
Begrepet omfatter salgs- og leieinntekter, herunder gebyrer.
Begrepet har endret definisjon fra og med regnskapsåret 2014 ved at inntekter fra konsesjonskraft, kraftrettigheter og annen kraft for videresalg er tatt ut i egen variabel (funksjon 321 kommune og funksjon 711 fylkeskommune):
Salgs- og leieinntekter, konsern = kontoklasse 1 og 3. funksjonene (100..320,325..710,715..899), artene (600..670)
Tilbake...Begrepet omfatter skatt på alminnelig inntekt og formue fra personlige skattytere og naturressursskatt. Naturressursskatt er skatt fra kraftforetak til den (fylkes)kommunen der de er etablert. Den skal betales av de fleste kraftforetak, og regnes som en del av (fylkes(kommunens skatteinntekter. Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatten) inngår sammen med statlige rammeoverføringer i begrepet "frie inntekter". Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) forekommer kun i kommuneregnskapet. Konsernberegningen er derfor den samme som den ordinære (fy lke s)komm uneberegn i nge n.
Skatt på inntekt og formue = kontoklasse 1, funksjon 800, artene 870,877.
Tilbake...Statlig rammetilskudd er tilskudd til finansiering av driftsoppgaver. Tilskuddet kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og forskrifter. Statlige rammeoverforinger inngår sammen med skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatten) i begrepet "frie inntekter". Statlige rammeoverforinger forekommer kun i kommuneregnskapet. Konsernberegningen er derfor den samme som den ordinære (fylkes)kommuneberegningen.
Statlige rammeoverforinger = kontoklasse 1, funksjon 840. art 800.
Tilbake...Bruk av avskrivninger har først og fremst som siktemål å synliggjøre kostnadene ved bruk av anleggsmidler i kommunal tjenesteproduksjon. Håndtering av anleggsmidler representerer i praksis den viktigste forskjellen mellom det finansielt orienterte regnskapssystemet brukt i kommunene, og det resultatorienterte regnskapssystemet benyttet i privat sektor. Gjennom innføring av avskrivninger i KOSTRA gis det en mer enhetlig framstilling av verdien av anleggsmidler som forbrukes i den kommunale tjenesteproduksjon, og dette gjør det videre mulig å få fram et mest mulig reelt bilde av de samlede kostnadene på de ulike tjenesteområdene.
I KOSTRA belastes avskrivninger den enkelte funksjonen. Avskrivningene har en motpost (funksjon 860, art 990), slik at de ikke får resultatvirkning for det totale regnskapet.
Tilbake...